publisert av den under Generelt Print

Nytt helleristningsfunn på Bingsfosstranda


../innovaeditor/assets/gamle_bilder/helleristning-lommelykt.jpg
Det var for halvannet år siden at arkeolog Ole Grimsrud i Akershus fylkeskommune tok seg en tur langs Bingsfosstranda i skumringen. Der fant han enda en helleristning, ca. 500 meter nærmere fossen enn de tidligere funnene. Og denne gang var det en skipsristning!

Av Svein Sandnes 
 
Det første helleristningsfunnet på Bingsfosstranda ble oppdaget i 1954, som det første og hittil eneste på Romerike. Det består av fire figurer: Et par fotsåler, hvor den høyre har en hel tverrstropp, mens den venstre har en ufullstendig;en dyrefigur, sannsynligvis av hjorteslekta og en fjerde figur som er av så ubestemmelig karakter at en ikke har klart å tolke hva den forestiller. Dyrefiguren har kort hale, lang hals og horn eller gevir. Det ene forbeinet er tydelig markert, mens to bakbein er antydet.

 

I 2007 brukte Ole Grimsrud noen timer på søk etter nye ristninger, og det resulterte i funn av en ca. 30 cm lang skipsfigur. Skipsfiguren viser markerte figurer eller såkalte mannskapsstreker i et skip. Det nye funnet ligger bare ca 100 m vest for parkeringsplassen, midtveis mellom elva og stien. Noen eksakt datering av helleristningene vil ikke Ole Grimsrud begi seg inn på.

- Det er svært vanskelig, men vi har funnet skipsristninger også på brosegjenstander og ornerte gravheller som er nøyaktig kronologisk datert, og disse er som regel fra yngre bronsealder, 1100 - 500 f Kr. I Danmark er det også gjort et skipsfunn, Hjortspringbåten fra Als, som er noe yngre, dvs. fra førromersk jernalder. Denne båten har store likhetstrekk med bronsealderens skipsristninger. Skipene kan ha ulik utforming, både enkle og doble stevner og akterpartier. Felles for dem alle er at de har markerte mannskapsstreker eller figurer. Ofte kan figurene holde redskaper som bronselurer eller våpen i hendene. Mange av skipene har et dyrehode i stevnen, sannsynligvis et hestehode.

- Men hva betydde egentlig helleristningene, vil vi vite. - Hvilken funksjon hadde de der og da de ble hugget inn i fjellsidene på Bingsfosstranda? 

- Også det er et vanskelig spørsmål som vi ikke kjenner noe endelig og absolutt svar på, sier Grimsrud. Det finnes mange teorier om hva ristningene kan ha betydd for menneskene i samtida. Ofte knyttes det til det kommunikative, omtrent som vår tids mobilmeldinger, "jeg var her". Det kan også ha vært en måte å markere territorium på, "dette er vårt område". Andre teorier knytter helleristningene opp til religiøse og kosmologiske sammenhenger der helleristningene kunne være gjengivelse av rituelle symboler. Bildet av en hjort kan bety ønske om god jakt, og bildet av en båt med mannskap kan rett og slett bety hell og lykke på ferden.




Feltet som ble oppdaget i 1954 har tidligere vært oppmalt av arkeologer for å gjøre figurene tydeligere. I dag er imidlertid det beste av malingen borte, og de kan være vanskelig å se. Ole Grimsrud forteller at feltet vil bli malt opp på nytt til våren. Helleristningene har gjennom de mange århundrene vært utsatt for både isskuring og slitasje fra publikum. Han ber folk innstendig om ikke å tenne bål eller bruke engangsgriller nær helleristningene, for det vil føre til at fjellet fortere forvitrer. Det er også skadelig å trå på figurene. For den som vil finne ristningene, er det lettest å ta utgangspunkt i ei informasjonstavle langs natur- og kulturstien ca. 665 m vest for det nordre brofestet for brua over Bingsfossen. På et svaberg som danner et nes mot vest- sørvest ut i elva. Skipsristningen som ble funnet i 2007, ligger ca 500 m nærmere parkeringsplassen.

 

 

Etter dette nye funnet vil det sikkert være mange som til våren tar turen til Bingsfostranda for å lete etter flere helleristninger. Ole Grimsrud kan fortelle at det både i Østfold og Telemark de seinere åra er blitt funnet en mengde nye helleristningsfelter av arkeologiinteresserte med stor lokalkunnskap. Den beste måten å finne nye ristninger på er å bruke ei sterk lommelykt når det er mørkt. Lykta skal holdes mest mulig på skrå nær bergflata slik at kontirer trer mest mulig tydelig fram. Leting etter bergkunst kan være en tålmodighetsprøve. Ofte vil også kunne bli lurt fordi det finnes mange naturlige skuringsstriper i norske berg. Det mest vanlige er å finne helleristninger på bergskjær i dyrket mark eller ved vassdrag som på Bingsfosstranda, forteller Ole Grimsrud.

Til dem som ønsker å lese mer om helleristninger, anbefaler han boka "Norsk arkeologisk leksikon", skrevet av E. Østmo og L  Hedeager.

Kilde: Akershus fylkeskommune og arkeolog Ole Grimsrud

Oppdatert: 07-12-2008

permalink: permalink -- -- visits: 2030 tagged: • helleristninger 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Gravminnene i Sørum registrert 
neste
Om biler før i tiden


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Oktober 2017 (1)
Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)